Nytt innlegg

Jeg er nok ikke den ivrigste bloggeren, men det skyldes nok kanskje det at det ikke alltid like lett å fikse alt som småbarnsmor og fulltidsarbeidende og husmor og sydame og huspasser-til-ferierende-naboer og sånt….

Barna klarer på ubestemmelig vis å grise ut alle klærne sine daglig, gjerne et par ganger daglig. Det krever klesvask. Klesvask består av alt for mange prosesser der den siste er mest krevende; å bringe klærne fra vaskerommet og tilbake til sine respektive klesskap.  Det er akkurat som den langsomme prosessen det er å poste et brev. Det tar et øyeblikk å skrive et brev, det går strålende og stappe det i en konvolutt og klistre igjen med passe mengde spytt – men å kjøpe frimerke tar minst 14 dager! Så tar det et øyeblikk å klistre på frimerket – og så blir brevet liggende et par uker til på kommoden i gangen …Jaja!

Barna heller også alle smulene sine under kjøkkenbordet ved hvert måltid, og passer også på å legge ut ledetråder til hva har vi spist til middag idag. Det krever støvsuging. Barna henter lekene sine fra rommet og sprer dem over hele huset, sånn at du får irriterende skarpe lego trykka inn i fotsålen – eller snubler i aktivitetsbøker som flyter utover gulvet dekket av fargeblyanter….som ruller så lekende lett idet du trår på det.

Ha! Det er ikke så ille – men det er en unnskyldning

 Adrian er artig og serverer gullkorn:

“Mamma, vi har samlet inn pernger i barnehagen til Omis, en gutt som bor i et annet land, ja utlandet, og han har ingen mamma eller pappa. Så nu får han penga fra oss og da kan jo kjøpe sæ en ny mamma og pappa. Ja det kan man gjøre i utlandet.”

Kompisen spør om Adrian pleier å sykle langt. “Jaaa, men ikke aleina da. Æ KAN jo sykle men æ kan jo ikke ALT om sykling så æ kan ikke sykle helt til Hans aleina så…”

 

 

 

 

Mine herlige!

Helg :)

Vi går ned trappa hos mamma og det blåser. Regnvannet som har samlet seg i trappa og huska/ dessa under trappa blir blåst avgårde. Mariell ser spørrende på meg og sier:” Tiss, mamma, det tiss!” Ja i grunnen hørtes det lille plashet med vann ut som tiss – men jeg måtte le!

Ja, jeg er dårlig på blogging. Jeg stinker faktisk – men nå prøver jeg å skrable ned noen ord uten å love all verdens de neste ukene

Her hjemme er alt ved det normale. Det regner, det har det gjort hele september og det ser ut til å fortsette slik. Blmstrene mine har frosset ihjel, blomsterkassene er stappfulle av vann og alle sommertegn er borte. Det eneste jeg elsker med høsten er stearinlys

Barna vokser og utvikler seg.  Mariell babler og babler, og vi begynner  skjønne hva hun faktisk sier. “Majell sitte der, mamma sitte der bise”  – ja det er ingen ende for alle ordene hun har lært seg. Til og med ordet tante…

Adrian styrer med bilene sine. Han brummer og har kappløp hver eneste dag. Daglig snakker han om tante lena som har lovt han macken til kongen som e blå…gjesp, så lei vi er å høre om disse bilene!

Jeg kjenner at dette blogginnlegget nok fikk deg til å gjespe. Hovedanliggende mitt var å gi livstegn og sette ut et par bilder

 

Godkjent?

Etter kveldens gode treningsøkt med innebandy, tenkte jeg at ingenting skulle vel bli bedre enn å ta seg en deilig dusj og hive seg nedpå sofaen. Så skjedde ikke.

Da vi kom svingende opp på gården, stod pappa og viftet med en eviglang slange og vi skjønte straks tegninga: vanntrøbbel…Nå er brønnen steiktom og alt vannet ligger i potetkjelleren. Halleluja! Jeg er så møkka-hakke-peise lei dette vanntrøbbelet. Det er liksom stadig noe som sprekker, lekker eller brister. Og stadig blir vi sittende der uten vann. og stadig får vi slike ekle påminnelser om hvor avhengig man er av vann!

Situasjonen pr nå er altså at jeg lukter hest og ikke får vasket meg. Jeg tok ungenes våtservietter og tørket på nøye utvalgte plasser- uten at jeg føler meg det grann rein etterpå. Ungenes tenner fikk jeg pusset ved å dyppe tannbørsten i halvgammelt vann fra treningsflaska, men spyttklysene i vasken får vel ligge der å størkne … Det er et eventyr å gjennomføre dagligdagse toalettbesøk, og jeg tror vi får lage oss en midlertidig løsning med utedass i skogkanten, jeg vet ikke..

Velkommen til min nye blogg!!

Til ære for meg selv eller kanskje etter press fra mine nærmeste, har jeg laget meg en ny blogg.

Her kommer det etterhvert jevnlige innlegg og bilder fra livet på landet